Gimsan, Rørvik, Stokkøya, Brekstad, Kristiansund

Morgendykk på Gimsan var flott, men mye strøm. Ingen steinbitt denne gangen heller. Bunn var nok en gang dekket med kamskjell, men vi hadde nok om bord!

Etter dykket satte vi kurs mot Rørvik. I vindstille og med flatt hav ble det motorbåt- igjen.  Rørvik kunne skilte med en attraksjon som fikk den yngste av mannskapet til å spinne på dekk – nemlig tivoli! Middag ble tilberedt i båten og inntatt før vi alle dro og så Mostadguttene bli slengt rundt omkring i ulike skumle tivoli installasjoner. Hu hei…

Dagen etter våknet vi til tykk havtåke. Men ved hjelp av radar og kartplotter kom vi oss til Stokkøya. Flere ganger på turen var vi farlig nær småbåter (uten ais) som vi så vidt kunne se på radaren. De ble nok mer skremt enn oss idet vi plutselig dukket opp fra tåkehavet.

Inn mot Stokkøya møtte vi for første gang en båt i havsnød. Det var tre personer om bord som åpenbart hadde vært uheldig med navigeringen og kjørt på feil side av en stake. 2 timer etter høyvann dundret de inn på en grunne. Eneste mulighet for å komme av var å vente på neste høyvann. Men, før det skal vannet ned ytterligere 180cm! Da vi sist så båten lå den med 45 grader slagside. Neste morgen møtte vi mannskapet på brygga og båten lå trygt til kai. De hadde heldigvis klart å komme av da floen sto på det høyeste midt på natten.

Om kvelden spiste vi en fantastisk middag på Strandbaren som ligger ved en av Trøndelags vakreste streder. Absolutt å anbefale!  Baren/restauranten var bygget rundt en fredet buskvekst kalt Tindved som kun vokser på havstrand i Trøndelag. Bærene bruker restauranten i sorbeen! Veldig spesielt – og både bygget og vegetasjonen rundt var eksotisk og vel verdt et besøk. Tåke stjal havutsikten, men det la ingen demper på stemningen inne! Enkelte av mannskapet ble svært betatt av en servitrise med krem i krøllene….

Vi dro tidlig fra Stokkøya med kurs for Brekstad på Ørlandet. Vi sliter litt med tåken i dag også, men da vi kom til Brekstad så vi den blå himmelen nærme seg og den nådde oss etter hvert igjen. Familien Torheim Mostad mønstret av og satt seg på hurtigbåten til Trondheim.

Da var det plutselig bare Ellen og Asle om bord! Etter sykkeltur rundt i Brekstad for å friske opp gamle minner fra vi bodde der i  1993 og halve 1994, satte vi stø kurs i solskinn mot Kristiansund. I skrivende stund har vi et par timer igjen.